Close

Moon Relay: Full Stop Etc. LP

HUBROLP3579
 
HUBROLP3579
 
Norwegian release: 26.08.2016
 
LP iTunes/Apple Music Tidal Spotify
 

 
 
The rock quartet Moon Relay plays instrumental music that evokes hallucinations, dancing and thought forays into a fairy-tale world. In 2013 the band released a now long-sold-out 12-inch disc on the HUBRO label, and the following year their album debut on the Fysisk Format label received critical acclaim. With their new album, Full Stop Etc, they have returned to HUBRO with a record that takes the band in an even more creative and distinctive direction.
 
The band’s members draw inspiration from a variety of genres, including the psychedelia of the 60s, krautrock, techno, no wave, surf rock, free jazz, electroacoustic music and the studio experiments of Joe Meek.
 
Moon Relay on this album consists of Daniel Meyer Grønvold, Håvard Volden, Ola Høyer and Martin Smådal Larsen, all of whom are familiar names from what one could call Oslo’s noise, jazz and experimental rock scene. The members of the band also play with Jenny Hval, Cortex, Syntax TerrOrkester and Now We’ve got Members, and had played together in various constellations since 2006 before finally gathering around a drum machine, quite literally, and starting Moon Relay. The band gives them the opportunity to unite their interests in repetitive music, krautrock and electronic dance music with their abiding attraction to loud and noisy guitar playing.
 
Full Stop Etc is different from the group’s eponymous debut album in a number of ways. The tunes are shorter and more stringently arranged, and the band has opened doors to new rooms. The album was created to a greater extent in the studio this time. The musicians wanted to distance themselves somewhat from a classic “rock band in a room” sound. They wanted to take the liberty of making a more collage-like album. The album was recorded partially at Malabar Studio and partially at the band’s own home studio over a long period of time, and was mixed by noise musician and producer Lasse Marhaug. The result is a creative album that is both captivating and surprising, and that represents a significant extension of the band’s universe.
 
Full Stop Etc is available as a DL and as an LP with a printed inner sleeve.
 

Share:

HUBROLP3579

Reviews:

  1. Rockebandet Moon Relay er et fullstendig ubeskrevet blad for meg til tross for at de har eksistert noen år allerede. Bak bandnavnet skjuler følgende herrer seg: gitarist, bassist, trommelslager, vokalist, kassettist, elektroniker og tenorsaksofonist Daniel Meyer Grønvold, bassist Ola Høyer, trommeslager og perkusjonist Martin Smådal Larsen og gitarist, bassist, vokalist, tapeloopist, synthesist og og perkusjonist Håvard Volden. Det betyr blant annet musikanter med solid fartstid blant annet sammen med den urtøffe jazzkvartetten Cortex og med den originale vokalisten Jenny Hval. Når så inspirasjonskilder som Sonic Youth, Ornette Coleman og Derek Bailey kan nevnes, så skjønner man vel raskt at Moon Relay ikke er noe A4-rockeband akkurat. Det bekrefter også at plateselskapet HUBRO er blant de mest sjansetakende som finnes her til lands – noe de skal ha all mulig slags ære for. Moon Relay framstår her som et instrumentalt band med røtter både i det/de nevnte samt 60-talls psychedelia, krautrock, techno, no wave, surf rock, frijazz samt ymse elektroakustisk musikk. Skjønner? Det er faktisk ikke så lett fordi det Moon Relay kommer opp av låter faktisk ikke likner på noe annet enn seg sjøl. De sju låtene, som finnes på vinyl og digitalt, har kryptiske titler nesten a la Anthony Braxton, type “…,, “y”, men sjøl om musikken er utfordrende på alle mulige vis, så er den samtidig tilgjengelig.
    - Tor Hammerø (N)

  2. Moon Relay is not a jazz band. Daniel Meyer Grønvold, Håvard Volden, Ola Høyer and Martin Smådal Larsen play music deeply entrenched in an experimental rock tradition, from This Heat, via Sonic Youth and early Swans to the post rock of the 90′s and beyond. The seven songs of Full Stop Etc., with cryptic names like “>–” or “…./__ (;;;”___”,,,)”, all hum with a menacing dicipline, sometimes the music feels more sculpted than composed. Ola Høyer’s bass often gets to dominate the sound, creating deep empty spaces where surgically placed guitar runs or other noises are deployed for maximum effect. I guess you could label the music of Moon Relay retro. But it never stoops to the emptiness of copied poses or cheap nostalgia, instead it exists as a personal and constant questioning of the band’s relationship to a rock history they’re a part of themselves. That’s what makes Full Stop Etc current and alive, and that’s why we all should care.
    - Luna Kafé, Thor Erik Johnsen (N)

  3. Verden er ikke lenger sånn at man vet hvor en gitarist står. Og heller ikke hvor han går. Det er en verden jeg liker. Den krever at du ikke er forutinntatt, for du vet ikke hva du får. I våre dager spiller jazzskolerte musikere pop i den ene uka og improvisasjonsmusikk i den neste. Det kan utvilsomt være godt for musikken. Unge musikere som tillater seg å lytte til hva de kom fra og ikke bare det de lærte i utdannelsen sin, kan ha mye å gi. Moon Relay er et band som passer inn i et slikt bilde. De to gitaristene Daniel Meyer Grønvold og Håvard Volden har utviklet et samspill som får meg til å tenke på Thurston Moore og Lee Renaldo, men jeg fanger ikke inn det de to gjør på «Full Stop Etc.», med den sammenlikningen. Det de to norske gitaristene spiller på albumet, er dessuten ikke det de spilte i går. Eller året før! Musikken er satt i bevegelse. Rå og skakke gitarakkorder krakelerer. Synth og elektronikk kontrasterer gitararbeidet. Det vi hører, vil ikke bestemme seg for bare å være melodiøst. Melodiene trekker seg inn i seg selv, akkurat i det man er i ferd med å tro at de skal åpne seg. Spor tre på første side får meg til å tenke: King Crimson light. Jeg vil tro at disse referansene til rockhistorien er bevisst plantet i musikken. De er uansett mer kledelige enn forstyrrende fordi Moon Relay ikke er i nærheten av å etterape noen. Når bandet reiser et riff som peker mot Black Sabbath, så gjør de det med en mildhet og i en kontekst som fjerner de fleste sporene fra det gamle. Ola Høyers basspill bidrar til at Moon Relays forskjellig uttrykk ikke så lett lar seg plassere. Det samme kan jeg si om Martin Smådal Larsens perkusjon. De viser begge evne til å styre unna det konvensjonelle, og slik gir de flere av låtene overraskende retning. Musikken er på mange måter lett tilgjengelig, samtidig som den kommer med en vri som skaper fin motstand. Grunnstemningen har innslag av blått, men de slentrende bevegelsene trekker mot pop. Du rekker ikke å omfavne de fengende linjene før de brytes og fremstår som noe mindre innbydende. Moon Relay er et av disse bandene som ommøblerer historisk gods og skaper et inventar som virker friskt. Det er fint med instrumentalmusikk som lar deg drive med, uten at den inneholder de bakgrunnskvalitetene som dreper. Etter å ha fulgt dette albumet gjennom mange runder, sitter jeg igjen med et meningsbærende og finstemt inntrykk. I likhet med mange andre band som gjør seg gjeldende for tiden, lar Moon Relay det kollektive få forrang, uten at de frarøver hver enkelt utøvers mulighet til å farge stoffet med sitt eget. Kvartetten gir et solid bidrag til utvidelsen av samtidsfeltet.
    - Jazzinorge.no, Arild R Andersen (N)

  4. Moon Relay tar med publikum på en overraskende deilig tur ned i svette nederlandske kjellere. Gjør du et Youtube-søk på «rave party 1997», får du et skrekkblandet gjensyn med det nederlandske ravefenomenet gabber – og en musikkstil som får Skrillex til å låte snillere enn Thorbjørn Egner.
    Det er vanskelig ikke å bli fascinert av synet av de snauklipte hodene, svette overkroppene og tomme blikkene til de dansende ungdommene som ikke engang hadde vokst fra kviseutbruddene sine. Ekstatisk og befriende. Undergrunnsbandet Moon Relay tar i bruk klipp av de samme 90-tallsraverne i musikkvideoen til singelen «O,,,,__.» fra deres tredje utgivelse Full Stop Etc. Kvartetten ble til for seks år siden, da Daniel Meyer Grønvold, Håvard Volden, Ola Høyer og Martin Smådal Larsen – alle fra Oslos eksperimentelle støy-, jazz- og rockmiljø – lånte en Drum 16-trommemaskin og aldri leverte den tilbake. Om det innes en musikalsk sammenheng mellom gabberne og Moon Relay, er ikke opplagt. Møtepunktet må være den repetitive og minimalistiske rytmestrukturen, og den kjølige og industrielle estetikken.
    Resultatet er likevel abnormt, ekstatisk og befriende – og fungerer overraskende godt. Indre bilder. Der Moon Relays selvtitulerte debutalbum fra to år tilbake var gnissende og intenst, er Full Stop Etc en mer stemningsskapende afære. Som før veksler bandet mellom spacede lydefekter, kyniske trommemaskiner, runde bassrif og gitarer som knirker, hyler og droner over det hele. Men denne gangen er låtene kortere og strammere, med en mer kollasjpreget komposisjonsstil. Som i siste spor, « .___ (;;; ___ ,,,)», hvor et gammelt lydopptak dreies og forvrenges under en nærmest sakral vokalkoring. På sitt beste er de syv låtene med de uleselige titlene som et slags futuristisk Twin Peakssoundtrack hvor alle karakterene kommer fra en annen planet. På sitt svakeste mangler de noe av friksjonen fra debuten, hvor det virket som mer sto på spill. Likevel, i sin forkjærlighet for bråkete gitarer, punk og elektronisk dansemusikk har Moon Relay lyktes med å skape et lydunivers som genererer sterke indre bilder både fremover og bakover i tid – og som både er avskyelige, tiltrekkende og blendende vakre.
    - Morgenbladet, Maria Lokna (N)

    Uhørt, usett: Moon Relays lydunivers genererer sterke indre bilder både fremover og bakover i tid.

  5. Per i grandi appassionati delle corde, questo è un disco da non perdere, e potrei dire la stessa cosa anche agli amanti dello shoegaze, e potrei dirlo anche a quelli della psichedelia, o anche a quelli della no wave, del jazz o del kraut. Eh sì, perché i Moon Relay, che nel 2013 ha esordito con un mini album e nel 2014 il loro primo disco è stato accolto felicemente dalla critica, hanno decisamente preso una svolta nel loro cammino di ricerca. I nostri quattro hanno deciso di cercare un suono diverso da quello di “una band in una stanza” e così sono arrivati a espedienti davvero originali, non nella loro sonorità, ma nella giustapposizione rispetto all’insieme dei suoni scelti. Le chitarre sono ferraglie intonate, i bassi sbuffi meccanici distorti e le ritmiche non sono altro che il risultato di suddivisioni, spacchettamenti e sequenze percussive. I quattro uniscono il mistero del linguaggio dei simboli di punteggiatura e la loro geometria, la loro estetica, e così anche il loro linguaggio musicale fatto di sovrapposizioni, interruzioni, sottrazioni, qualche cosa che è molto lontano dalle sonorità di una band che suona all’interno di una stanza. Di stampo astrattista, e non esiste niente di più concreto dell’astratto, l’immaginario dei Moon Relay è fatto di ascensioni e costruzioni ad incastro che rasentano il math rock, sfiorano lo shoegaze e collidono con influenze elettroniche (l’ospite e mixatore Lasse Marhaug contribuisce coi suoi suoni in alcune delle tracce). Elettronica sembra essere l’ispirazione del linguaggio binario, stringhe di sintassi apparentemente senza significato fatto di punteggiature senza suono (alcuni titoli di seguito: O,,,,__ , >—-) , …,,\\y, …./__ (;;;”___”,,,)) contribuiscono a donare al disco un’aura complessa che va oltre l’immediatezza dei generi e si ferma prima delle eccessive elucubrazioni autoreferenziali. Full Stop Etc. è un’esperienza chitarristica “moderna”, anzi, estremamente attuale e innovativa che non abbisogna di cercare molto lontano il diamante grezzo della loro peculiarità. A volte basta davvero poco per sconvolgere i generi ( e spesso, quando accade in maniera troppo raffinata, molti non se ne accorgono)
    - Carnagenews (IT)

  6. Manchmal gibt es Alben, die hört man nicht einfach. Die legt man nicht auf, abends, bei einem Gläschen Wein, um sich zu entspannen und vielleicht ein paar Seiten zu lesen. Die wählt man nicht aus, wenn man eine weitere Fahrt zurücklegen muss und die Stille im Auto durchbrechen will. Die hört man nicht beim Spazierengehen, beim Joggen, allein oder mit Freunden, nur um sie überhaupt zu hören. Für manche Alben muss man sich bewusst entscheiden, wenn man sie sich erarbeiten will. Die kosten Nerven. Und ab und zu zahlt man sogar drauf. Auch “Full stop etc.” der norwegischen Band Moon Relay will erobert werden. Sieben Instrumentals auf zwei Schallplatten-Seiten, noch dazu mit absurden Titeln, die sich aus einer vermeintlich wahllosen Zeichenfolge zusammensetzen und die man nie aussprechen können wird. Muss man auch nicht. Über “Full stop etc.”, das nur digital und auf LP erscheint, sollte ohnehin nicht zu viel nachgedacht werden, sonst fällt der Kopf am Ende womöglich auf die Tastatur und sorgt für ein ähnliches Buchstaben-Chaos wie die Tracklist. Jazz, Krautrock, Psychedelic-Experimental-Prog-Pop, an allem versucht sich das Quartett, alles gelingt ihnen, alles hört sich interessant an, nichts davon macht schlauer.

    Überlegt sich der neugierige Hörer gerade noch, was zur Hölle “7 / / _” bloß bedeuten soll, wurde er auch schon vom offensichtlichsten Hit des Albums über den Haufen gefahren. Nach einem Spaghetti-Western aus der Zukunft klingt das, mit ein paar Horror-Elementen, irgendwo gibt es sicher einen Helden im Raumanzug mit Cowboy-Hut. Der sollte sich sputen: Das tiefschwarze Bassmonster “_) ;” macht keine halben Sachen und ist mit Sicherheit nicht zu Scherzen aufgelegt. Klingt böse? Ist es auch. Und ein bisschen unheimlich. Aber dieser Mond will ja auch angeheult werden – um jeden Preis.

    Fast schon traditionell noise-rockig kommt “… , , y” daher, das seine eigenen messerscharfen Stromgitarren aber schließlich dank einer Weltraumpistolen-Attacke langsam und einsam verenden lässt. Da wird auch R2D2 traurig, der hier ein paar herzzerreißende Laute von sich zu geben scheint. Immer noch nicht überzeugt? Dann hilft nur noch die volle Breitseite mit dem abschließenden Zehnminüter “… . / __ ( ; ; ; “___” , , , )”, der die Kullertränen schon im Namen zu haben scheint: Zwischen Schrammelklängen, TripHop-Beat, Bläsern aus der Unterwelt, Synthies aus den Achtzigern und harmonischem Final-Chor aus Omas Kirche lässt sich sicher das eine oder andere Taschentuch zücken. Wenn man sich traut.
    - Plattentests (DE)

  7. „Full Stop Etc” to już trzecie wydawnictwo kwartetu Moon Relay tworzonego przez Daniela Meyera Grønvolda (gitara, bas, perkusja, wokal, kasety, elektronika, saksofon tenorowy), Håvarda Voldena (gitara, bas, wokal, taśmy, syntezatory, perkusja), Ola Høyera (bas) i Martina Smådala Larsena (perkusja). Jeśli interesujecie się norweską sceną noise’ową, jazzową i rocka eksperymentalnego to nazwiska tych muzyków są wam doskonale znane. Choć dodam, że spotkamy ich zarówno u boku Jenny Hval, jak i w składach formacji Cortex czy Syntax TerrOrkester. „Full Stop Etc” – jak też poprzednie płyty – wyrasta z wielu muzycznych fascynacji artystów takich jak krautrock, psychodelia lat 60., techno, free jazz, surf rock, no wave, muzyka elektroakustyczna i noise. Tym razem nad brzmieniem i produkcją czuwał Lasse Marhaug. Instrumentalne kompozycje Moon Relay mają w sobie solidną dawkę chropowatości, a zarazem intymności. Trudno doszukać się w ich graniu oczywistych patentów – głównie mam tu na myśli to, co się dzieje na styku gitar-elektroniki-sekcji rytmicznej. Album został opatrzony dziwnymi tytułami, więc polecam dokładnie wsłuchać się w „O,,,,__” (mogący kojarzyć się z naszym Kristen), transowy („_);”) czy krautrockowy „….___ (;;;_____,,,)”.
    - Nowa Muzyka (PL)

  8. Quattro musicisti della florida scena di Oslo – Daniel Meyer Grønvold (Now We’ve Got Members, Norwegian Noise Orchestra), Håvard Volden (The Island Band), Ola Høyer (Bladed, Cortex) e Martin Smådal Larsen (Cold Mailman) – si divertono a mescolare rock psichedelico, noise e jazz in una manciata di strumentali raccolti sul loro nuovo album, Full Stop Etc. Ad aiutarli il veterano Lasse Marhaug, che aggiunge ulteriori stranezze al sound già di per sé visionario del quartetto. Vecchi sintetizzatori analogici e chitarre sixties gettano ponti verso mondi immaginari foderati di stelle del firmamento
    PSICHEDELICO.
    - Rockerilla, Roberto Mandolin (IT)

  9. «Full Stop Etc» é o segundo álbum dos dinamarqueses Moon Relay e vem propor um olhar crú para uma terra musical de ninguém, agora colonizada por sonoridades em choque contínuo. Aquilo que aqui podemos encontrar é uma espécie de visão instrumental alucinada do minimalismo pós-rock, no qual se notam traços desfocados de psicadelismo, esboços enunciados do mecanicismo kraut, ligeiras deambulações informais da improvisação, fendas obscuras da desconstrução no wave ou a amplitude infinita das gravações de campo. Curioso é que o modo inventivo como acabam por sobrepor estas influências não soa a patchwork mas evolui, em cada tema, de uma forma natural, como se do resultado daquela miscigenação só pudesse sair uma entidade essencialmente mais completa e estranhamente coerente. Daquilo que em «Full Stop Etc» nos é dado escutar resulta uma curiosidade acrescida para com a audição seguinte, porque é certo que vai permitir descobrir mais um conjunto de deliciosos pormenores que fazem da música dos Moon Relay uma colónia cativante e em permanente expansão geográfica.
    - Dominiodeuses (PT)

  10. A rather different animal is Moon Relay, an experimental art-punk quartet with a sometimes atonal edge. Following a 2013 twelve-inch disc on Hubro and a 2014 album debut on Fysisk Format, Full Stop Etc. represents the next stage in the evolution of a band born in 2006 when its members convened around a drum machine. On the album’s seven unpronounceable tracks, current members Daniel Meyer Grønvold (guitar, bass, drums, vocals, cassettes, electronics, tenor sax), Håvard Volden (guitar, bass, vocals, tape loops, synth, percussion), Ola Høyer (bass), and Martin Smådal Larsen (drums, percussion) draw from a diverse genre pool, among them krautrock, noise, free jazz, electroacoustic, and post-punk. Listening to Full Stop Etc., one might be reminded of Wire, Public Image Ltd., and Sonic Youth, albeit with vocals stripped out.

    Moon Relay’s collages are abstract but not so much that they lack coherence. To that end, rhythmic structures typically persist throughout a track and repeating guitar figures ground the material, too. In essence, Grønvold and Volden generate the weirdness, while Høyer and Larsen bring stability to the constructions. The former pair would appear to be in charge, given their producing credit, but all four are responsible for authoring the seven pieces.
    Powered by martial snares, slashing guitar riffs, and an ascending synth effect, “O,,,,__” inaugurates the album with something suggesting an instrumental Devo outtake that went missing from its first, Eno-produced album. By comparison, the plodding “_);” sounds like some unhealthy cross between No Wave and early Golden Palominos, while “…,,\y” uses stabbing guitars and a groaning bass pulse in the service of early art-punk experimentalism. Synths, electronics, tape loops, and even a smattering of tenor sax muscle their way into the quartet’s restless blend, and it makes sense that on such a project Lasse Marhaug would not only mix the album but contribute to the controlled mayhem of two tracks, the second of which, “…./__ (;;;”___”,,,),” takes the album out on a woozy, eleven-minute wave of squealing guitars, wailing synths, galloping drums, and backwards-treated voices.
    - Textura (CA)