Close

Geir Sundstøl: Furulund

HUBROCD2533/HUBROLP3533
Release: 18.09.2015


 
 
CD/LP-180g + downloadiTunes TidalSpotify
 
 
“Furulund” is a collection of atmospheric, low-key and evocative instrumental pieces, recorded in analogue at Geir Sundstøl’s home studio, Studio Intim.
 
The Norwegian guitarist and self-taught multi-instrumentalist Geir Sundstøl, from Halden, has been making music for a living since 1988. He has left his unique musical mark on 260 records featuring everyone from a-ha to Nils Petter Molvær. “Furulund” is the first record he is releasing under his own name, and is a long-awaited debut from an extremely popular musician.
 
Sundstøl has toured all over the world, and has been the most frequently played performer on Norwegian radio for several years. A concert he held with country artist Jimmie Dale Gilmore in the USA in the 1990s gave film directors and brothers Joel and Ethan Coen the inspiration for Gaear Grimsrud, Peter Stormare’s character in the film “Fargo”.
 
His music draws inspiration from jazz, blues, roots and country, but can be characterised most of all as original, eccentric and lovely. Sundstøl is an avid collector of instruments, and his home studio is full of rare and unusual finds. He plays most of the instruments on the record himself, but has also enjoyed the input of a few colleagues representing what can without exaggeration be called the upper echelon: keyboardist David Wallumrød (Bernhoft) and drummers Erland Dahlen and Michael Blair (Tom Waits, Elvis Costello, Lou Reed). Dahlen and Sundstøl have played together in a number of contexts, including Nils Petter Molvær’s group and the band Morris.
 
“Furulund” was mixed by Bård Ingebrigtsen at Amper Tone Studio, and mastered by Helge Sten at Audio Virus Lab.
 
“Furulund” is available both as a CD and as a deluxe, limited edition 180g LP.
 HUBROCD2533

Share:

HUBROCD2533

Reviews:

  1. Furulund is one of the best debut albums of 2015. The best way to describe the music on Furulund is cinematic. That describes the musical journey that is Furulund. It features eight soundscapes that last thirty-five magical minutes. Geir Sundstøl takes the listener on a cerebral and cinematic journey on Furulund, his long-awaited debut album which is sure to be one of the albums of 2015.
    - Derek´s Music Blog (UK)

  2. Strengevirtuos Geir Sundstøl har vært en viktig skikkelse innenfor norsk musikkliv i flere tiår, og har ornamentert utgivelsene og konsertene til en meget lang rekke artister, også kjendiser som Sissel Kyrkjebø og Odd Nordstoga. Men han tenker også sitt, noe som er åpenbart på det aldeles strålende soloalbumet “Furulund”, der country, world music og noe dypt personlig åpenbarer seg. Sundstøl samler på alle mulige gitartyper, og bruker en haug av dem på den varmt stemningsfulle og svært assosiasjonsfremmende instrumentalplaten. Forestill deg den filmaktige atmosfæren hos Ry Cooder og Bill Frisell, koblet med noe nærmest sakralt, og i tillegg med et umiskjennelig islett av østnorsk hillbilly. Kanskje ikke uten grunn av Coen-brødrene etter sigende fant opp en av figurene i “Fargo” inspirert av ham, etter å ha sett ham spille. Med musikk som dette kan høsten trygt komme.
    - Dagens Næringsliv (N)

  3. Norse guitarist Sundstøl has played on nearly 300 records since the late ´80s but this is his first solo LP, a soothing series of languid guitar soundscapes that blend Cooderesque western warmth with a twilight Norwegian chill.
    - Mojo, Andrew Male 3/4 (UK)

  4. Hubro has a knack for persuading professional backing musicians to make their own albums. Geir Sundstøl is a classic example; the multi-instrumentalist has played on 260 records in the last 27 years. But Furulund is his debut solo album. Sundstøl´s first love is clearly the acoustic guitar (and various therof), not least beacuse his home studio houses a collection of rare instruments, many of which can be heard on the opening track. These include banj, lap steel, and sitar, which are combined beautifully. Keyboard player David Wallumrød, and drummers Erland Dahlen and Michael Blair (who has performed with Tom Waits, Elvis Costello, and Lou Reed) join Sundstøl here. Their textures, plus with the layers of shimmering, glissando notes from the strings, make for a rich and relaxing listen. The tunes on Furulund are linear affairs that dazzle thanks to the great choice of sounds, and the breadth of tonal sublety is a prime attraction. There´s great musicianship here, too, but theyt are mature enough in their own skills not to turn this into an album of showmanship. It´s almost as if Hubro chose the atypically monochrome cover art to avoid the “book by its cover” listener and find more discerning ears.
    - HiFi+ 9/10 (UK)

  5. Gramos statistikk har i flere år fortalt at Geir Sundstøl (45) er den mest spilte utøveren på norsk radio. «Alle» norske artister, samt noen utenlandske, vil gjerne ha en bit av hans strengebaserte klangverden, så når han nå albumdebuterer i eget navn med «Furulund», er det med relevant bagasje bestående av medvirkning på flere hundre plater (og et soloalbum under bandnavnet Morris) pluss enda flere timer i turnébussen.

    Å være så etterspurt må nødvendigvis gi en form for trygghet, og «Furulund»s kanskje aller sterkeste trekk er autoriteten i Sundstøls uttrykk. Det er den samme tilbakelente «this is what I do, take it or leave it!»-autoriteten som også preger to andre Hubro-utgivelser denne høsten, Erland Dahlens «Blossom Bells» og Morten Qvenilds «Personal Piano», og det er fristende å betrakte (høre) de tre platene som et triptykon. I likhet med Dahlen og Qvenild opererer Sundstøl med en svært personlig klangpalett, og i likhet med dem synes han å være frikoblet fra de fleste andre styringsinstanser enn sin egen fantasi og skaperkraft i musiseringen og lydbildebyggingen.

    Som utøver er Sundstøl er først og fremst kjent som steel-/slide-gitarist, og lange, syngende glissandotoner er da også et hovedelement i uttrykket hans. Men han kan også plukke som en banjospiller eller meisle ut små gitarskulpturer som en Ry Cooder i glansdagene, og flere av låtene hans har mer enn et drag av Cooder’sk «Paris, Texas»-atmosfære i stemningen. Blant andre gitarister som muligens har inspirert Sundstøls tone(r) og tilnærming til det å lage musikk, kan David Lindley og Bill Frisell meget vel befinne seg, men først og fremst låter Sundstøls «americana» som Sundstøls «americana»: alltid melodifundert og følelsesladet fortellende, nesten alltid countryhjertet og ofte bluesbasert.

    Tross sitt svære instrumentarium – National Duolian, National Baritone Tricone, Shankar Guitar, pedal steel og banjogitar er bare en brøkdel – er ikke soloartisten Sundstøl mer klanglig høy på seg selv enn at han har invitert med seg tangentmann/elektroniker David Wallumrød, trommeslager/perkusjonist og hyppig samarbeidspartner Erland Dahlen og trommeslager Michael Blair (Tom Waits, Elvis Costello o.a.) i prosessen. De viser seg som gode hjelpere i klangfargeleggingen, og bidrar atskillig til det nødvendige dynamiske spennet i en musisering som sjelden hever stemmen, men likevel vinner gehør gjennom et rolig, lydlig mangfold som gradvis trer fram og gir hvert møte med albumet islett av å være en førstegangsopplevelse.
    - Jazzinorge.no / Terje Mosnes (N)

  6. Der aus Oslo stammende Geir Sundstøl hat bereits auf über 250 Platten hauptsächlich norwegischer Acts als Sessionmusiker mitgewirkt. Dabei ist er aber nicht auf sein Hauptinstrument Gitarre beschränkt, sondern hat sich über die Jahre zu einem Hansdampf in allen musikalischen Gassen und Genres entwickelt. So überrascht es auch nicht, dass er für sein längst überfalliges erstes Soloalbum ”Furulund” fast alle Instrumente selbst eingespielt hat. Im hauseigenen Studio aufgenommen, wirkt das eher blueslastige Album sehr intim und persönlich – das ist nur eine der Stärken dieser Platte.
    - Ox Fanzine 8/10 (DE)

  7. Wenn sich ein Musiker nach rund 260 Alben als Sideman entschließt, sein Debüt unter eigenem Namen zu veröffentlichen, dann birgt das die Gefahr einer völlig überladenden Produktion, auf der alles aufgefahren wird, was in Jahrzehnten an Erfahrungen und Können angesammelt hat. Der Wunsch nach dem ultimativen musikalischen Statement kann leicht in eine Materialschlacht umschlagen, die von allem etwas, aber nichts richtig bietet. Die Souveränität, mit der der Norweger Geir Sundstøl dies Klippen umschifft, ist bewundernswert. Der Gitarrist hat schon Jimmie Dale Gilmore und a-ha ausgeholfen und mit der Pedal-Steel-Gitarre Nils Petter Molvær auf seinem Album Switch dabei unterstützt, eine neue Richtung einzuschlagen. Jetzt legt er ein spätes Debüt vor, das beim ersten Hören geradezu sensationell unspektakulär ist. Hört man die Platte häufiger, was bein ur 35 Minuten Spielzeit schnell getan ist, öffnet sich der Blick auf durchdacht angelegte Soundlandschaften, in denen jedes Flirren, jede schwebende Harmonie und des Glissando der Slide-Gitarre am richtigen Platz sitzt. Eine Klangreise, die Bill Frisell und Ry Cooder ins Gedächtnis ruft, ohne sie nachzuahmen.
    - Jazzthetik 4/5 (DE)

  8. Sundstøl ist gleichermassen Sonderling wie Überzeugungstäter. Er ist wie ein deplatzierter Cowboy in Hohen Norden, der seine Fährten gelegt hat auf fast 300 CDs. Die Coen-Büder waren von seinen excentrischen Klängen so inspiriert, dass sie sie zur Charakterisierung einer Hauptfigur in “Fargo” einsetzen. Sundstøl spielt Gitarre, Dobro, Mandoline, Bouzouke, Banjo, Lap Steppl und was noch Hals und Saiten hat. Damit fabriziert er Sehnsuchtsklänge, die als Bewerbungsaudios für Tarantino durchgahen könnten. “Furulund” ist sein Debüt als Bandleader, und wie sich das für einen wie ihn gehört, macht er fast alles allein. Wenn er Sekundaten braucht, sind es die besten: Molvær-Slagzeuger Erland Dahlen, Keyboarder David Wallumrød und Michael Blair, einst Kompagning von Tom Waits, Lou Reed und Allen Ginsberg. Sundstøl drosselt das Tempo in Richting Standspur, aud dass man die waiteh Horizonte in den Blick nehmen kann. Und irgenwann hat er einen so weit, das man ihm abkauft, dass er es ernst meint.
    - Leipziger Volkszeitung (DE)