Close

Finland: Rainy Omen

 
 
HUBROCD2557/HUBROLP3557
Norwegian release: 05.06.2015
International release: 26.06.2015
 

 
CD/LP-180gKlicktrackiTunesSpotifyWimp
 
 
 
 
 
 
Although the band Finland has existed since 2010, “Rainy Omen” is their first release. Finland consists of five musicians who have made their indisputable mark on the Norwegian music scene in the last decade, and who have individually been involved in countless other bands and recordings. The band project has come about more as a result of excess enthusiasm than of necessity – and musical enthusiasm is, in fact, what characterises this debut release.
 
The members of Finland are guitarist Ivar Grydeland (Huntsville), drummer Pål Hausken (In the Country, Ida Jenshus), keyboard wizard Morten Qvenild (In the Country, sPaceMonkey, Susanna & the Magical Orchestra), and the superb bass player Jo Berger Myhre (Splashgirl, Nils Petter Molvær, Mariam the Believer). In Finland they are investigating a more rock-oriented, spontaneous and extrovert type of music than in many of the other bands they play in. Their music encompasses an encyclopaedic number of genres and sources of inspiration, and their debut album serves as documentation of the point where different musical paths and dialogues intersect in the band at this particular time. Elements of instrumental film music, post-, prog-, noise and freedom rock, and airy Americana are all included in the appealing and well-composed musical melting pot that constitutes “Rainy Omen”. Finland as a rock band cannot be described with superficial metaphors or by listing their sources of inspiration, but even on their debut album they already have their own distinctive sound.
 
“Rainy Omen” was recorded at Parachute Studio in Oslo with technician Øystein Frantzvåg, and was mixed by Juhani Silvola.
 
Available as CD/DL and in a deluxe LP edition (500 copies, 180g vinyl)
 
Releaseconcert @ Kulturhuset in Oslo on June 3rd.
 
Rainy Omen_72dpi

Share:

Rainy Omen_72dpi

Reviews:

  1. Det ikke helt nykonstruerte sideprosjektet Finland (medlemmer fra alt fra Susanna Wallumrøds band og Ida Jenshus’ band til Huntsville) setter standarden for alle lignende sideprosjekter i overskuelig fremtid. Strengedrevet dronepop kan man muligens kalle det, uten at dét egentlig sier mer enn at musikken er preget av ekstraordinært overskudd, som en løpetur i øsende regn. Det nærmer seg 120 Days i dansbar kraut-intensitet. Kommer ut på den fremdeles nydelige jazzlabelen Hubro, men kan kunne like gjerne vært gitt ut av indielabelen Merge. Et av de sterkeste skussmålene jeg kan gi i kategorien rar instrumentalpop. Hva Finland har med dette å gjøre aner jeg ikke. Utover at mikseren er finsk.
    - VG, Tor Martin Bøe (N) 5/6

  2. Jazz-/improvgitarist Ivar Grydeland har den ledende rollen i denne kvintetten, som ikke er helt ny, selv om de ikke har gitt ut noe før: De har holdt sporadiske konserter siden 2010, dette er deres første plate, spilt inn i 2011, utgitt først nå. Og den er riktig fin, selv om det er skuffende at den ikke heter «Rainy Day Omen» (@ ordspillpolitiops). Halve bandet har bakgrunn fra improvisert musikk, men spiller også med artister innen pop, rock og country – Jo Berger Myhre (bass med Jenny Hval, Nils Petter Molvær m. fl. ), Pål Hausken (trommer, Ida Jenshus, In The Country m.fl. ), mens Morten Qvenild på keyboards og Grydeland selv har holdt seg nærmere jazzverdenen. Sammen skaper de rom mellom rockens krav til struktur og jazzens frie improvisasjon. Det er en tiltalende twang av country over tonen i Grydelands gitarer, han tegner store åpne landskap som får en til å tenke Midtvesten mer enn Finland. Av de fem sporene på plata er det lengste det beste: «No Low Voices» tar av på den måten Jaga pleide gjøre og som jeg savnet litt på deres siste plate, der musikerne sammen følger snirklete melodilinjer fram mot store høydepunkt. Kippis!
    - Dagsavisen, Bernt Erik Pedersen (N)

  3. Finland er et norsk band; faktisk en ny «supergruppe» innen norsk jazz med folk fra bl.a. Huntsville, In The Country, Nils Petter Molvær, m.m.fl. Det gir høye forventninger til hva man kan forvente seg av deres debutalbum Rainy Omen som utgis i juni av etiketten Hubro. De skuffer ikke, men leverer i stedet et helstøpt album som låner like mye som det gir tilbake…Rainy Omen er et album som burde passe for de fleste nysgjerrige musikkelskere her i landet; tidvis er plata faktisk også overraskende poplekker. Bandets samlede erfaring har bidratt til å gjøre de både uredde og lekne. Det passer perfekt for å skape en plate som låner like mye av jazz som av progressiv rock og folketoner. Dette er en skive som burde passe fint på juninattens balkongtimer.
    - Panorama, Mats Johansen (N)

  4. Wbrew pozorom grupa Finland składa się z norweski muzyków: gitarzysty Ivara Grydelanda (Huntsville), perkusity Påla Hauskena (In the Country, Ida Jenshus), Mortena Qvenilda (In the Country, sPaceMonkey, Susanna & the Magical Orchestra) odpowiadającego za instrumenty klawiszowe i basisty Jo Bergera Myhre (Splashgirl, Nils Petter Molvær, Mariam the Believer). Właśnie ukazał się ich debiutancki krążek, pt. „Rainy Omen”. Artyści pokazali, że doświadczanie, jakie wynieśli z licznych norweskich formacji, dało im możliwość bardziej swobodnego spojrzenia na rockową estetykę. Z jednej strony mamy post-, prog-, psychodeliczny-, noise rock (okolice Jaga Jazzist, Motorpsycho, Mono), a z drugiej – elektryczna gitara stalowa, americana i klimat filmowy.
    - Nowamuzyka (PL)

  5. The most dynamic of the three (loudest, too) is clearly Rainy Omen, the first release from a quartet that’s existed since 2010, and a mere scan of the personnel involved—guitarist Ivar Grydeland (Huntsville), drummer Pål Hausken (In the Country), keyboardist Morten Qvenild (In the Country, sPaceMonkey, Susanna & the Magical Orchestra), and bassist Jo Berger Myhre (Splashgirl, Nils Petter Molvær)—goes a long way towards explaining why. Finland’s sound is rock-oriented and exuberant, and the band’s a democratic project in which all four members contribute pieces. That being said, it’s hard not to hear Grydeland as the group’s leader, given that it’s his guitar lines that often voice the tracks’ themes. While rock is the basic reference point, Rainy Omen more precisely tips its hat in the direction of post-, prog-, folk-, and noise rock over the course of the album’s thirty-nine minutes.

    Elements of folk and prog weave their way into the chugging locomotion of “George Lumineux,” with the group using guitar picking (acoustic and electric), drum brushes, and keyboards to generate an alluring pastoral moodscape. Entrancing, too, is “Magnetic Sail” in the way it merges a sleepy, slow-motion pulse with pedal steel-like guitar shadings. All such tracks are fine, but the album really catches fire with the long-form stormer “No Low Voices.” Delivered at a rapid clip, the piece achieves liftoff immediately, but a breakdown eventually occurs, after which the musicians regroup and ready themselves for a greater ascent. That arrives about nine minutes into the piece, and the material grows ever more combustible until the detonation hits at the eleven-minute mark, the music threatening to splinter in all directions. It’s unquestionably the release’s noisiest moment and its climax, too. The positioning of the comparatively bucolic title track (graced by a mantra-like “For a rainy moment” vocal line and 7/8 lilt) at album’s end indicates that Finland carefully considered the sequencing of the five tracks. Though Rainy Omen is the group’s debut, Finland’s personality is established clearly, and the band comes across like a cohesive outfit that’s been together a long time.
    - Textura (CA)

  6. The best known member of this guitar-flavoured Norwegian five-piece surfacing here properly for the first time has to be extravagantly talented In the Country pianist Morten Qvenild (who was on Nils Petter Molvaer’s excellent Switch last year) here also factoring in vocals and programming on this Oslo studio album set. Splashgirl bass guitarist Jo Berger Myhre has a strong international reputation too and makes his presence felt here. Five pieces in all, the singalong title track kept to last, a low-strung indie rock production-style coating sometimes masks what the band are doing but there’s a little flavour of Portishead poking through on opener ‘Dust Drive’ drummer Pål Hausken chugging away like a well maintained steam driven engine. Yet hooty electronics and a countrified southern rock melodic style rear their head coquettishly on the uplifting Ivar Grydeland tune ‘George Lumineux.’ This is the sort of band that tends to crop up at Dublin fest 12 Points in that they’re impossible to categorise, full of improvising musicians who choose to not really improvise that much apart from around tighter rock forms, the more anthemic ‘No Low Voices’ allowing them to all let go more.
    - Marlbank (UK)

  7. Finland har eksistert siden 2010 og har vært et overskuddsprosjekt for alle de involverte – vi snakker om folk som har mer enn nok å gjøre med band og artister som Huntsville, Ida Jenshus, In The Country, Susanna & The Magical Orchestra, Splashgirl og Nils Petter Molvær.

    Her møter vi de fire i et ganske så nytt og annerledes landskap. Vi snakker om tøff, utadvendt, rocka, lekende og spennende musikk med impulser fra cinematisk instrumentalmusikk, americana, post-, prog-, støy- og frihetsrock – mye av dette aner jeg ikke hva er, men det høres riktig ut uansett. Improvisasjonselementet er sjølsagt veldig til stede hele veien, men alt i alt framstår likevel Finland som et hipt rockeband. De av dere som kjenner til alle eller noen av inspirasjonskildene tror kanskje dere aner hvordan dette låter, men da må jeg nok skuffe dere: Finland låter ikke som noe annet band jeg har hørt i alle fall.

    Her om dagen var jeg så heldig at jeg fikk oppleve Morten Qvenilds premiere på hans soloprosjekt under jazzfestivalen på Kongsberg. Finnes det noen rettferdighet i den musikalske verdenen, men det gjør det neppe, så kan det føre til at Qvenild kommer til å bekle mange av de store musikkscenene i verden i åra som kommer. Det håper jeg vil skje, men samtidig håper jeg at overskuddet til å fortsette å leke seg med hyggebandet Finland, både for Qvenild og de andres del, ikke forsvinner. Bandet, musikken og leken vi får oppleve på “Rainy Omen” er nemlig alt for viktig og hip til det.
    - Tor Hammerø (N)